GENERELT
"Plastikkirurgi" er i Norge betegnelsen på en offisiell medisinsk spesialitet på linje med for eksempel "generell kirurgi", "orthopedisk kirurgi", "nevrokirurgi", "øre- nese- hals- sykdommer", "hudsykdommer", "psykiatri" osv. osv.. Fra først av het spesialiteten "plastisk og rekonstruktiv kirurgi", men ble for en del år siden av praktiske grunner endret til "plastikkirurgi".
Den første betegnelsen sier mer om hva denne spesialiteten dreier seg om:
"rekonstruktiv" ved at man rekonstruerer noe tilbake mot hva det var tidligere, og fra tysk "plastische" eller "plastisk" kirurgi, som uttrykker at man "former", "modellerer". Gode eksempler på plastikkirurgi er korrigerende kirurgi hos barn med medfødt leppe-, kjeve- gane- spalte, eller det kan dreie seg om rekonstruksjon etter brystkreftoperasjoner. Den moderne plastikkirurgien skjøt fart etter alle brannskadene, spes. i ansiktet, hos piloter som ble skutt ned i brennende fly i første verdenskrig. Det var ikke minst i Storbritannia at nye operasjonsmetoder for disse ofte grotesk utseende pasientene ble utviklet.
Hvor kommer så "kosmetisk kirurgi" inn i bildet?
Det er rimelig logisk at de eksemplene jeg nevnte dreier seg om medisinske forhold, de er uløselig knyttet til sykdom eller skade. Når slike pasienter opereres gjøres det på en såkalt "medisinsk indikasjon", og gir som regel i større eller mindre grad en gevinst i form av en bedret funksjon. "Kosmetisk kirurgi" er rent beskrivende ved at det omfatter all kirurgi som gir en mer eller mindre ren kosmetisk gevinst, altså en forbedring av utseendet uten at man oppnår bedring av funksjon; det er ingen offisiell betegnelse.

Dersom man fokuserer på ytterpunktene, de opplagte tilfellene, er forskjellen åpenbar mellom de plastikkirurgiske operasjonene med en gevinst i funksjon, og de kosmetiske operasjonene med en forbedring av utseendet. Vi snakker her ofte om at det i det første tilfelle foreligger en "medisinsk indikasjon", mens det i det andre tilfellet foreligger en "kosmetisk indikasjon". For eksempel er lukning av en medfødt ganespalte, som medfører at det å ta til seg næring blir vesentlig forbedret, klart basert på en helt annen indikasjon enn en ansiktsløftning der det er utseendet som forbedres. Det offentlige regelverket er også i utgangspunktet helt klart: mens all behandling og alle operasjoner som er medisinsk indisert skal dekkes av det offentlige (unntatt mindre egenandeler), så har behandling der resultatet overveiende gir en kosmetisk gevinst ingen krav på offentlig bistand. Retten til sykemelding er også basert på de samme reglene. Imidlertid praktiseres det klare unntak på hovedregelen ved at det opereres en rekke pasienter som i hovedsak oppnår en altoverveiende kosmetisk gevinst også på offentlige sykehus. Eksempler kan være et barn med utstående ører eller en medfødt liten isolert leppespalte, eller en kvinne som rekonstrueres etter en brystkreftoperasjon. I disse tilfellene er totalgevinsten så åpenbar og sosialt legitim at "alle" synes det er berettiget, selv om gevinsten strengt tatt er kosmetisk. Mange opplagt godartede hudforandringer fjernes også daglig ved poliklinikker og i private spesialistpraksiser på et rent kosmetisk grunnlag.

De store praktiske vanskelighetene med å skille "kosmetisk" og "medisinsk" finner vi når vi har å gjøre med tilstander der graden av avvik fra det normale (gjennomsnittet) bestemmer om vi befinner oss i den kosmetiske eller medisinske leiren. Det er med andre ord tilstander som fordeler seg langs en linje mellom de klare ytterpunktene, der flesteparten befinner seg i den store gråsonen midt imellom. Gode eksempler her er to tilstander som vi behandler ved vår klinikk, nemlig såkalt "mammahypertrofi" som er store bryst, og "fettskjørt" eller "hengemave", som krever en såkalt "abdominalplastikk" (maveplastikk). De aller fleste vil være enige om at når dette forekommer i meget stor grad er det forbundet med så mange plager at det er "medisinsk indisert" å få dette operert for det offentliges regning, selv om man samtidig oppnår en vesentlig kosmetisk gevinst. I andre tilfeller er gevinsten kun kosmetisk. Å finne en rettferdig grense i denne gråsonen er i utgangspunktet umulig da det er store individuelle forskjeller på utgangspunktet. Noen plages for eksempel lite eller ingenting av tunge bryst, mens andre med stram og øm muskulatur plages meget selv om ikke brystene er så store. Kraftig "heng" på brystene kan hos noen i seg selv gi plager fra muskulaturen ved at man har utviklet dårlig og lutende holdning idet det er vanskelig å holde brystene på plass i BH'en. Noen plages ved at store bryst "er i veien" og hemmer ved forskjellig fysisk aktivitet. Er det da så urimelig å tenke seg at brystene reduseres på det offentliges regning og man får et langt bedre aktivt liv, selv om man ikke har så store plager fra muskulaturen?? Når det gjelder såkalt "hengemave" er forholdene tilsvarende. Noen utvikler raskt plagsomme hudforandringer nederst der hud ligger mot hud, og svært mange hemmes vesentlig på ulike måter, bl.a. ved sport og fysisk aktivitet.

HVEM HAR LOV TIL Å UTFØRE HVILKE OPERASJONER?
I Norge er det offentlige regler for hvem som kan utføre "kosmetisk kirurgi". For det første må legen være godkjent spesialist innen et fagområde der utdannelsen krever en viss kirurgisk kompetanse. For eksempel kan en lege som er spesialist innen øre-, nese- hals-sykdommer operere i ansiktet, f.eks gjøre ansiktsløftning. En lege som er spesialist i øyesykdommer kan gjøre øyelokksplastikker, har man spesialiteten innen generell kirurgi kan man utføre brystoperasjoner. I alle tilfellene kreves det at man har en viss kompetanse i forkant før man praktiserer dette privat, utenom sykehus. En lege som er spesialist i plastikkirurgi har i utgangspunktet tillatelse til å operere alle kosmetiske inngrep.

SYKEMELDING
Noen tanker vedrørende sykemelding: Hovedretningslinjene er klare, idet man også her må oppnå en såkalt "medisinsk gevinst", for eksempel bedring av en funksjon, for å kvalifisere for å bli sykemeldt. Oppnås det i hovedsak "kun" en kosmetisk gevinst - uansett hvor gunstig den måtte være for ens psykososiale situasjon - så er man ikke kvalifisert for å bli sykemeldt. Hvor strengt dette skal tolkes strides endog myndighetene om. Jeg har ved brevveksling med Moss trygdekontor og Rikstrygdeverket (som er øverste autoritet på dette regelverket) fått skriftlig melding om at en hengemave, uansett størrelse, aldri kvalifiserer for sykemelding etter at den er operert bort! Man skal bruke pudder etc. mot hudplagene, operasjon på trygdens regning er aldri indisert! (jeg formidler gjerne kopier av dette brevet). Senere brevveksling med daværende helseminister Gudmund Hærnes tonet denne spissformuleringen ned og åpnet for individuell vurdering, og min erfaring med ulike trygdekontorer gir samme signaler.
I kontrast til dette vet alle at terskelen for å bli sykemeldt generelt sett ikke er spesielt høy (man "går og sykemelder seg"). Og det følgende er for meg et tankekors: På den éne side er det ingen som stiller spørsmål ved evt. sykemelding etter at man har skadet seg som følge av en mer eller mindre tankeløs handling (man har skadet seg i fylla/rus, eller deltatt i en eller annen form for ekstremsport man ikke var kvalifisert for). På den andre siden, dersom man har valgt å la seg operere med en vesentlig kosmetisk gevinst og betaler alle utgifter selv, er det da så kriminelt å få en sykemelding etter en slik "skade"? - det vil svært ofte være direkte helsefarlig å gå på jobb like etterpå!


KLINIKKER MED SYKEHUSSTATUS - NY ORDNING
Tidligere ble pasienter som hadde vært til vurdering ved sykehusenes poliklinikker, og som ble "godkjent" for operasjon, plassert i sykehuskø. Og for dem med diagnoser av laveste prioritet (som for eksempel store bryst eller uttalt hengemave) hadde denne køen en varighet av atskillige år - noen ble aldri operert. De siste 1-2 årene har dette endret seg radikalt i forbindelse med både statlig garanti for maksimal ventetid, samt ordningen med "fritt sykehusvalg". Hva angår det første så garanterer staten at alle som har blitt godkjent for behandling på det offentliges regning aldri skal måtte vente mer enn et halvt til ett år før behandling skal ha funnet sted. Når det gjelder "fritt sykehusvalg" så er spekteret av aktuelle steder for operativ "sykehusbehandling" de siste 1-2 årene utvidet vesentlig ved at en god del større private klinikker nå har fått offisiell godkjenning som sykehus (de har fått såkalt "sykehusstatus"). De ulike helseforetakene (Helse Øst, Helse Sør etc.) inngår så avtaler, nå for to år om gangen, om at de offentlige sykehusene kan sende pasienter de selv ikke kan eller vil operere til de ulike private sykehusene. Dermed økes operasjonskapasiteten dramatisk, og i praksis er det i dag sjelden lenger venteliste enn noen få måneder for de ulike operasjonene. All slik pasient-logistikk er basert på at pasientene deles inn i ulike diagnosegrupper.
Helseforetakene forhandler så frem avtaler slik at de ulike diagnosegruppene kan behandles ved de enkelte klinikkene med sykehusstatus til den og den prisen. Med andre ord kan én enkelt klinikk ikke nødvendigvis behandle alle typer pasienter fra alle helseregioner. Eksempelvis kan én klinikk behandle både maveplastikker og brystreduksjoner for Helse Sør, mens samme klinikk kun kan operere brystreduksjoner og ikke maveplastikker for Helse Øst. Når det gjelder utvelgelsen av pasientene kan dette fortsatt være et problem for de to pasientgruppene jeg bruker som eksempler hele tiden, nemlig store bryst og stor hengemave. Reglene for sistnevnte er som for de fleste diagnoser ellers at pasienten skal henvises av fastlegen til vurdering (les "siling") ved sykehusenes poliklinikker. Dersom man finner at det foreligger en medisinsk indikasjon for inngrepet, så plikter sykehusene å sende pasienten ut i "fritt sykehusvalg" dersom de ikke selv kan/vil behandle pasienten innen de fastsatte frister. I praksis tar som regel ikke sykehusene seg det bryet det er selv å innkalle pasienten, men behandler kun papirene, og sender på det grunnlag pasientene fra seg ut til "fritt sykehusvalg". I praksis så er det da fastlegen som siler, som er "dommer". Når det gjelder diagnosegruppen store bryst, så er det for tiden en prøveordning der fastlegen har rett til selv å henvise pasienten direkte ut i "fritt sykehusvalg", altså i praksis til de enkelte klinikkene med sykehusstatus som har avtaler med aktuelle helseforetak om brystreduksjon.
Som en følge av dette informerer vi nå alle som ringer og ønsker informasjon eller konsultasjon vedrørende aktuelle to tilstander om at hos oss må man betale alt selv, mens en søknad fra fastlegen til et sykehus eller privat klinikk kan føre til at man får inngrepet dekket av det offentlige, dersom forandringene er store nok.

ARRDANNELSE

Dersom man skjærer i et foster (noe man faktisk nå en sjelden gang gjør) blir det ingen arrdannelse, huden normaliseres fullstendig. Men ellers blir det alltid arrdannelse etter en operasjon, det vil si at man alltid kan se arret dersom man gransker det nøye nok - noen ganger må man ta i bruk forstørrelsesglass. Arrdannelse er en reparasjonsprosess fra hudens side, et svar fra kroppens side på den skade som er gjort. Selve prosessen, reparasjonen, tar svært forskjellig tid, fra måneder til år. Mens reparasjonen foregår dannes det alltid en del arrvev, noe som gir et visst volum i arret, man kan kjenne at selve arret hever seg litt over hudnivået. Og i reparasjonsstadiet vil arret hele tiden være rødt fordi det vokser rikelig med nye blodkar inn i reparasjonsvevet. I virkeligheten foregår det i dette stadiet kontinuerlig en omfattende oppbygging og nedbryting av vev, det er stor "aktivitet". Til slutt, når reparasjonsprosessen er over, blir arret blekt, d.v.s. mer eller mindre hvitt, og mer eller mindre bredt. Jo mer pigment det dannes i arret desto mer likt huden blir det i farve, og tilsvarende mindre synlig. Og selvsagt blir det mindre synlig jo smalere det blir.

Det er en rekke faktorer som generelt sett påvirker arrdannelsen:
Alder kan være en vesentlig faktor. Reparasjonsprosessen er fra naturens side alltid langt kraftigere enn nødvendig for tilheling. Med alderen reparerer vi mindre enn som barn og unge, følgelig blir arrdannelsen generelt mindre jo eldre vi blir.
Lokalisasjon på kroppen er også avgjørende. På ryggen vil det for eksempel alltid bli kraftig arrdannelse fordi huden her er tykk. Det motsatte er tilfellet på øyelokkene der huden er veldig tynn, og her blir arrene som regel nesten usynlige.
Retningen på arret i forhold til hudlinjene er også avgjørende. Som regel legges om mulig snittene langs hudlinjene, hvilket er det gunstigste, men noen ganger må man gå på tvers av disse (for eksempel ved lårplastikk og overarmsplastikk), og arrene blir da mer uttalt.
Strekk på tvers av såret øker også arrdannelsen, noe som bekrefter den generelle regelen om at man "ikke får noe gratis" - jo mer man strammer desto penere blir vanligvis resultatet (kfr. for eksempel en maveplastikk), men desto bredere vil arret bli.
Individuelle variasjoner spiller også en betydelig rolle idet noen mennesker danner vesentlig kraftigere arr enn andre. Noen har en slik kraftig reparasjonsprosess at selv en ubetydelig skade av huden gir en betydelig arrdannelse (såkalt "keloid"). Dette kjenner man gjerne til i forkant av en operasjon ved at tidligere operasjoner eller skader - endog vaksinasjoner - har gitt uvanlig kraftig arrdannelse.
Forskjellige raser gir også generelt sett ulik arrdannelse idet mennesker med økt pigment i huden (asiater, afrikanere, vestindere) har en tendens til økt reparasjonsprosess, og derved større arrdannelse. De får også i motsetning til skandinavere økt pigmentdannelse i arrene, som da blir mørkere enn huden.

Sårinfeksjon vil vanligvis være en tilleggsbelastning for reparasjonsprosessen som derved øker, og arrdannelsen blir kraftigere.
Kirurgien som sådan har også betydning idet man skal behandle hudkantene mest mulig varsomt, og ikke la stingene stramme eller stå for lenge i dersom de går gjennom huden.
Solstråler irriterer arret så lenge det er rødt, er i reparasjonsfasen, og vil kunne øke aktiviteten i arrvevet og derved større arr.

Hvordan skal man så unngå arr? Det viktigste er i forkant å understreke at arrdannelse er en del av reparasjonsprosessen, og aldri helt kan unngås, selv om kirurgen er plastikkirurg og syr pent. Individuelle variasjoner i reparasjonsmønsteret hos den enkelte bidrar til at det er helt umulig på forhånd å forklare, evt. ved bilder, hvordan arret blir for den enkelte. Og der er stor forskjell på om arret er så stort at det bokstavelig talt er "iøynefallende", eller mindre slik at et ikke nødvendigvis fanger andres blikk, for eksempel når man dusjer sammen med andre.
Det er tre forhold som har en gunstig virkning på arrene for å redusere reparasjonsprosessen:

1) anvende papirplaster på tvers av arret de 4 første ukene for derved å minske strekket
2) anvende kompresjon/trykk på arret, i den grad det er praktisk mulig, så lenge arrene er røde
3) unngå direkte sol på arrene så lenge de er røde (bruk sun-block, tape eller klær)

VIRKSOMHETEN VED CLINIQUE ANDENÆS AS

GENERELT
Vårt konsept er på mange måter det stikk motsatte av en klinikk med sykehusstatus (kfr. ovenfor under "Klinikker med sykehusstatus - ny ordning"). Sistnevnte er pr. definisjon nødt til å basere seg på flere operasjonsstuer med parallell aktivitet, som regel med flere leger og flere spesialiteter involvert (for eksempel øre-nese-hals-sykdommer, orthopedi og øye-sykdommer). Hos oss er det én lege som opererer, vi har én operasjonsstue, og behandler følgelig én pasient om gangen. Vi beregner for eksempel derfor alltid brutto behandlingstid, d.v.s. fra pasienten kommer til hun/han går.
Det er viktig at man kan velge det konseptet man vil behandles under, idet dette ikke dreier seg om "rett og galt". De fleste av våre pasienter synes at vårt mønster er trygt og bra, mens andre finner det positivt at klinikken er større og minner mer om vanlig sykehusdrift.

GRUNNLAGET FOR ET INNGREP
Stikkord her er motivasjon og informasjon.
God motivasjon over en lenger tidsperiode er vesentlig. Dersom man er i tvil, skal man heller vente, det er aldri noe negativt å bruke tid på å bestemme seg. Ofte er det praktisk å snakke med andre som står en nært om hva de synes, det kan til og med for noen være positivt å konsultere flere leger.
Grundig informasjon er også vesentlig. Vi har informasjonsskriv vedrørende de fleste større inngrepene, og disse sender vi ut i forkant av konsultasjonen, som vi legger stor vekt på (vi setter av én klokketime). Det er viktig at jeg som skal utføre et evt. inngrep, og den som vil la seg operere, kommuniserer bra, man må ikke snakke forbi hverandre. Ved konsultasjonen må jeg best mulig prøve å forstå pasientens problem, hvor stort det er, hvilke praktiske betydninger det har for henne/ham etc.. Og pasienten må til enhver tid kunne få avbryte og spørre for å få utdypet det som er ønskelig. Jeg må informere om alle ulemper og mulige komplikasjoner som er forbundet med inngrepet, om hvilken gevinst pasienten vil oppnå, og ikke minst fokusere på begrensningene, på hva som ikke kan oppnås. Dersom en lege lover gull og grønne skoger uten å signalisere noen ulemper eller motforestillinger forut for et inngrep, så er det i beste fall misvisende, og i verste fall villedende. Det skal alltid foreligge en såkalt "indikasjon" for et inngrep. Med det menes at det skal foreligge en sikker gevinst, slik at den som lar seg operere til syvende og sist blir fornøyd. Jeg skal da bl.a. ha veiet utgangspunktet med gevinsten opp mot hvor omfattende inngrepet er og ulempene det medfører. En mindre gevinst kan forsvares når prosedyren er mindre omfattende, mens ved et omfattende inngrep må det foreligge en klar og sikker gevinst. Dette innebærer at jeg må kunne si nei til å operere noen ganger. Dersom for eksempel ansiktshuden er altfor tynn og uelastisk er det min oppgave å si at dette ikke blir bra nok ved en ansiktsløftning. Eller ved spørsmål om en fettsuging så vil jeg ikke fettsuge dersom jeg mener at det som kan fjernes er for små mengder til at man sikkert blir fornøyd. Dersom man ønsker seg noe veldig sterkt er man ikke så mottagelig for motforestillinger; da er det ekstra viktig at jeg som av lang erfaring kjenner best til begrensninger og ulemper fokuserer på disse, og eventuelt konkluderer med at jeg sier nei til å operere. Det er viktig at jeg i slike tilfeller best mulig får forklart grunnen til at jeg ikke vil operere.
Mange bruker før-og-etter -bilder som markedsføring. Det er jeg skeptisk til av flere grunner. Bilder vil lett bidra til at man generaliserer, noe som kan være misvisende idet de individuelle forskjellene ofte er store. Ulik forutsetning og ulik anatomi gjør at det som noen kan oppnå slett ikke er tilgjengelig for alle. Dessuten får man ikke se det som legen ikke ønsker å vise frem. Og til syvende og sist vet man aldri hvem som har tatt slike bilder, eller hvem som har operert pasienten. Jeg bruker bilder i en viss grad, og da mest for å belyse negative forhold ved et inngrep (så som "kapselskrumpning" ved innleggelse av brystproteser, eller uvanlig kraftig arrdannelse).
I det hele tatt så må også kosmetisk kirurgi dekkes under et "lege-pasient" -konsept, og ikke bare bli en vare man kan kjøpe uten forbehold dersom man har nok penger. Alt dette er klart i pasientens interesse. Men til syvende og sist har jeg og den som skal opereres sammenfallende interesse av at man blir fornøyd. Det er nemlig langt hyggeligere for oss å høre at man kommer til oss med ønske om å bli operert fordi man kjenner til andre som er fornøyd etter behandling her, enn at pasienten fanges inn av lange og dyre annonsekampanjer.

BETALING
Hos oss må man betale på operasjonsdagen, før inngrepet. Vi har vanlig betalingsterminal for belastning av bankkonto, men ikke aksept for kredittkort. Vi formidler ikke noen form for finansiering, og inngår ikke avbetalingsordninger. Dette er helt bevisst da vi mener at finansieringen bør være ordnet på forhånd på samme måte som motiveringen for inngrepet skal gå over tid. Dessuten bør ikke klinikken som skal utføre inngrepet og derved er "part i saken" senke den økonomiske terskelen for å kunne la seg operere ved å tilby dyre forbrukslån. Men selvsagt er det til syvende og sist opp til pasienten selv å ordne med finansieringen, vi vil bare anbefale å spare opp mest mulig på forhånd.
For konsultasjonen før inngrepet, der vi setter av én klokketime, tar vi for tiden kr. 600,-. Denne betales uavhengig et eventuelt inngrep. Prisen for operasjonen dekker all nødvendig oppfølging etter inngrepet uten spesiell tidsbegrensning.

KORRIGERENDE INNGREP
Dersom årsaken til eventuell korreksjon har rimelig sammenheng med utførelsen av inngrepet (for eksempel asymmetri der det på forhånd var symmetrisk) foretar vi korreksjon uten kostnad for pasienten. I noen tilfeller kan det være forhold etter operasjonen som er rimelig greit å korrigere uten at det går på selve utførelsen av inngrepet (for eksempel kraftigere arrdannelse på den éne siden). Da kan vi korrigere dette mot dekning av våre utgifter. Dersom det er senere forandringer som skyldes endring av vekt, alder eller gjennomgått(e) graviditet(er) så må det betales som for et nytt inngrep.
Det er viktig å understreke at noen ganger kan det være forbundet med stor fare for negative effekter å utføre korreksjoner, vesentlig når det er snakk om små avvik. Som regel må selve reparasjonsprosessen være ferdig før vi korrigerer, d.v.s. at arrene skal være bleke.

ALDERSGRENSE
Nedre aldersgrense hos oss er 20 år. Det er først og fremst fordi man spesielt ved en lavere alder, for eksempel mellom 18 og 20 år, kan ønske seg en operasjon urimelig sterkt. Da vil våre motforestillinger og advarsler mot ulemper ved inngrepet bare "prelle av", og bestemmelsen om et inngrep blir da ofte foretatt på et mindre rasjonelt grunnlag.


HVORFOR UTFØRE KOSMETISKE OPERASJONER?

"Inngrep" på kroppen for å forbedre utseendet har vært foretatt i de fleste kulturer gjennom alle tider. Det har eksempelvis vært å plassere noe i øreflippene eller leppene for å utvide dem, eller å snøre inn livet eller føttene for reduksjon av volum. Hele tiden har man tilpasset "inngrepet" mot de midler som med rimelighet kunne anvendes uten at det oppsto for mange ulemper ved det.
Man kan alltid diskutere rimeligheten av slike estetisk manipulasjoner med naturen, noe man også i høyeste grad gjør i dag. De som mener mest om dette er ofte de som står problemet nærmest. Generelt er "kvinner kvinne verst", for eksempel kan den som har små bryst ikke på noen måte forstå at den med store vil redusere sine, og vice versa.
Narcissos speilte seg i vannet, og ble sykelig opptatt av sitt utseende. Motstanderne mot kosmetisk kirurgi vil gjerne hevde at det er sykelig selvopptatthet og jåleri som ligger bak beslutningen om å endre på sitt utseende. Narcissisme og "kosmetisk gevinst" sidestilles ofte i dag blant en del mennesker som den store stygge ulven.
Min erfaring gjennom mange års praksis er helt annerledes. De som kommer til oss og ønsker operasjon er kvinner (for det meste) som har tenkt på dette i mange år, gjerne etter å ha lest noe om det i et ukeblad, eller snakket med andre om det. Så "modner" det hele seg, motivasjonen vokser, og man kommer til en konsultasjon. I de fleste tilfellene finner jeg da en god grunn for å utføre et inngrep, det foreligger med andre ord en klar gevinst. Da har man det riktige utgangspunktet, og man blir fornøyd med resultatet. Noen blir fornøyd fordi de kan få genser eller bluse ned i buksen eller skjørtet igjen. Noen fordi de føler mer kvinnelighet og kan bruke klær som ikke passet dem før. Andre fordi de får generelt positive tilbakemeldinger. Ikke få blir kvitt såkalte "sekundære plager" selv om inngrepet er mest kosmetisk indisert (for eksempel fravær av svie/tåreflod eller pannehodepine etter en øyelokksplastikk, eller bedre holdning og mindre vond muskulatur etter en brystoppstramning). Og selvsagt blir man tilfreds med at en negativ faktor ved ens utseende er borte eller forbedret - det blir litt hyggeligere å se seg selv i speilet.
Jeg legger stor vekt på at det alltid skal være pasientens eget problem som skal behandles, og ikke negative holdninger andre måtte belaste pasienten med. Og selvsagt skal jeg som lege aldri fungere som noen pådriver til en operasjon, min oppgave ved konsultasjonen er heller å komme med alle motforestillingene og begrensningene. Noen ganger er det også min plikt ut ifra den foreliggende situasjonen å si nei til en ønsket operasjon. Et kosmetisk inngrep må aldri bli en vare man kan kjøpe fordi man kan betale for det.